1

Fra et barns synspunkt er foreldre noen ganger vanskelige å forstå.

Det finnes uoverensstemmelser mellom generasjonene. Men dette er i virkeligheten ingen barriere. Når man er svak, er det fristende å ty til knep og løgner: Det er dette som bygger muren.

Barn kan bilegge uoverensstemmelser mellom seg og foreldrene sine. Før man starter en krangel kan man i det minste prøve å snakke rolig om det. Hvis barnet er oppriktig og ærlig, kan det ikke føre til annet enn en appell som vil nå frem. Det er ofte mulig å oppnå et kompromiss2 hvor begge sider nå forstår og kan være enige. Det er ikke alltid lett å komme overens med andre, men man bør prøve.

Man kan ikke overse det faktumet at foreldre nesten alltid handler ut fra et veldig sterkt ønske om å gjøre det de tror er det beste for barnet.

Barn står i gjeld til foreldrene sine for den oppfostringen de har fått – hvis foreldrene gav dem en. Selv om noen foreldre er så voldsomt uavhengige at de ikke vil akseptere noen tilbakebetaling av denne takknemlighetsgjelden, er det ikke desto mindre sant at det ofte kommer en dag hvor det er den unge generasjonens tur til å ta vare på foreldrene sine.

Tross alt må man huske at de er de eneste foreldrene man har. Og som sådanne bør man under alle omstendigheter ære og hjelpe dem.

Veien til lykke innbefatter
å stå på god fot med foreldrene sine
eller dem som oppfostret en.

1. 1. ære: vise respekt for; behandle med aktelse og høflighet.
2. 2. kompromiss: et forlik hvor begge parter gir etter på noen punkter mens andre fastholdes, og slik når frem til en felles enighet.